Rusbehandling

Hei, Jeg har et spørsmål ang. en gutt jeg bor med i kollektiv. Han bruker rusmidler i form av ametamin, alkohol, rivotril, hasj, ecstacy, syre, osv daglig. Han går regelmessig til samtaler hos PUT for dette i tillegg til andre psykiske problemer. Rusbruket hans har ikke blitt bedre etter at han ble henvist til PUT, og han har heller ikke vært på avrusning. Han sier at han er ærlig med psykologen og at han får riktig behandling. Jeg er derimot bekymret for at han lyver til psykologen når det kommer til rusbruket hans, og at det er derfor det ikke blir gjort mer i forhold til dette. Mitt spørsmål er: Er dette en vanlig måte å behandle unge rusmisbrukere på? Er det ikke vanlig å bli lagt inn til avrusning eller lignende? Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til han i kollektivet. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe han?
Kvinne, 23 år fra Sør-Trøndelag

Det norske helseapparatet er i stor grad bygget rundt prinsippet om frivillighet.  Det betyr at hvis din bokamerat skal ha avrusning/rusbehandling, så må han ønske det selv. Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke klarer å ta i mot hjelp og det er frustrerende å føle seg hjelpesløs uten mulighet til å gjøre noe.

Det er ikke uvanlig at personer som har et avhengighetsproblem benekter problemet. Det kan ta tid før de innrømmer for seg selv og andre at de har et problem med rus. Det er en del av avhengighetsatferden. Så lenge man ikke innrømmer at det er et problem, behøver man ikke å gjøre noe med det. Det er også mulig at personen innser at det er et problem, men ikke føler at det er grunn til å gjøre noe med det (ennå).  Det krever styrke/mot til å gjøre en endring. Det er mulig at hans rusproblemer har en sammenheng med psykiske problemer, og det er bra at han får hjelp til det.

Det er forståelig at du opplever det som vanskelig å forholde deg til han i kollektivet. Du lurer på hva du kan gjøre for å hjelpe han. Du kan snakke med ham og støtte han. Du finner tips til kommunikasjon nedenfor.

Det er viktig å huske at det ikke er ditt problem og du kan ikke løse det. Det er han som må ta ansvar for rusproblemet sitt.

Hvis du har behov for det, er du velkommen til å snakke om denne situasjonen med oss på telefon 08588 (hver dag 11-19, langåpent onsdag 10-21).
Her følger noen generelle tips for kommunikasjon med en som har et rusproblem:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Vær på tilbudssiden. Si at det er opp til personen, men at du kan hjelpe om h*n bestemmer seg for å ta imot hjelp.
• Spør han/henne om hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk.
• Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «pillevrak» eller andre negative beskrivelser.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.