Støtte til medarbeider

Hei!
Med dette vil jeg formidle min historie for å få en tilbakemelding og om mulig kan det være til hjelp for andre. På min tidligere arbeidsplass hadde jeg en kollega som hadde rusproblemer. Det ble tatt tak i av ledelsen, på en halvhjertet måte vil jeg si. I perioder hadde hun regelmessige samtaler (jeg var i en periode i vikar for leder, slik at jeg fikk innsikt i dette). Vedkommende får ha mye fravær, komme på jobb med mistenkelig lukt, se veldig uflidd ut i perioder, men så lenge hun ikke er overbevisende synlig ruset, lar ledelsen dette gå. Dette har pågått i mange år. Vedkommende blir etter min mening gradvis i en dårligere forfatning. Etter som jeg forstår, har i allefall de fleste av hennes/mine tidligere kollegaer ikke mistanke om at det er rus det handler om. De tror det er en kronisk sykdom hun har, som fører til alt fraværet. Det er noe med at når forandring ser sakte, og vi omgås hverdag er ting vanskelig å oppdage. Så er det slik at jeg bor i samme område som vedkommende, og har mange ganger observert henne på offentlig kommunikasjon, i det offentlige rom, synlig beruset. Jeg har noen ganger kommet i prat med henne – en gang da hun sto rett bak meg i butikk -kø, da også synlig beruset. Men, oftes har jeg bare skygget unna, har tenkt at dette er i hennes fritid, at det er så stort at jeg ikke vil involvere meg. Jeg har snakket om disse møtene til ledelsen, men ikke konfrontert henne om at jeg har observert henne. Jeg har i ettertid tenkt at det kanskje kunne ha vært til hjelp for henne, at jeg tok kontakt – det kunne kommet konstruktive ting ut av dette. Det som vekker disse tankene, er at jeg observerte henne igjen – det var et trist syn, jeg synes ikke hun så særlig bra ut. Nå går det mot ferie, jeg tenker at dette ikke kommer til å gå bra.

Kvinne, 51 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Takk for at du deler din historie med oss. Situasjonen du beskriver er dessverre ikke uvanlig, det er mange som bekymrer seg for en kollega uten å vite hvordan det best kan håndteres. Du skriver at du har sett  henne flere ganger utenfor arbeidstid, og at hun da har fremstått som beruset.  Du har valgt å ikke konfrontere henne, og lurer nå på om hun hadde hatt det bedre hvis du hadde gjort det, eller på annen måte tatt kontakt med henne.

Vi tenker at det er normalt at du stiller deg de spørsmålene du gjør. Det er vanskelig å se noen vi kjenner «gå under» og de fleste stiller seg automatisk spørsmålet «kunne jeg ha gjort noe?». Som regel er svaret at «nei, det kunne du ikke». I alle fall ikke hvis hun fikk hjelp og/eller tilbud om hjelp gjennom arbeidsplassen. Så lenge det foreligger et hjelpetilbud er det hennes eget ansvar å benytte seg av det, og selv om det kan være mange årsaker til at hun ikke klarte det, så er det i alle fall ikke din skyld.

Når det gjelder situasjoner med rusproblematikk på en arbeidsplass er det ALLTID ledelsen som har ansvar for å ta affære og følge opp. Hvis man bekymrer seg for at en kollega har et problem med rusmidler kan man varsle ledelsen, eller evnt kontakte AKAN for å be om råd hvis man av en eller flere grunner ikke ønsker å involvere ledelsen sånn med en gang. Å ta affære ved å snakke med vedkommende og/eller varsle ledelsen er egentlig det eneste man kan gjøre for å hjelpe, selv om det kan oppleves som ubehagelig. Husk i så fall på at du gjør det gjør fordi du har et ønske om å hjelpe vedkommende. I ettertid er det kanskje verre å tenke at «jeg skulle ha gjort noe» enn å vite at man i alle fall forsøkte!