Pappa er alkoholiker

I de siste 20 åra har pappa hatt ett alkohol problem og de siste 10 åra har han kombinert det med piller også. Sobril har han misbrukt så legen har stoppet reseptutlevering nå i dag. Det er vanskelig å ha ett greit forhold fordi så lenge pappa er snill og aldri gjør noe vondt mot oss. Han vil det bare det beste. Han har rus perioder. Når han er fin jobber han som snekker og hjelper andre. Han er godt likt. Han fyllekjørte i fjor så alkoholproblemer er mer åpenlyst nå.
Vi i familien får slag i trynet hver gang han er i en rus periode. Han skyller på dårlig nerver og stress. Han går i tillegg på svartebørsen å får kjøpt sobril som vi har blitt tipset. Han lyger og lyger . Han har ikke noe problemer med alkoholen.Venner og familie ser han har store problemer og er bekymret for han. Pappa er kun den eneste som ser og sier att det ikke er noe problem. Jeg er så sliten å høre på han att han ikke har problemer. Rusen er så sterk. Han drikker og bruker piller mer en vi aner… Anbefaler du å bryte kontakten med han får å la han se att han må gjøre noe,?? Jeg er redd han vil falle enda mer bort i Rusen. Nå er jeg og minn familie så psykiske slitene att vi har det ikke noe greit lenger pga hans problemer…

Mann, 38 år fra

RUStelefonen svarer:

Det kan være svært vanskelig og belastende å være vitne til at et familiemedlem bruker rusmidler og se konsekvensene det får for både vedkommende og alle rundt personen.

Du skriver at din far sier at han ikke har et rusproblem. Det er ganske vanlig. Det er ofte et stort steg for en person å innrømme at man har et rusproblem både for seg selv og andre. Prøv å tenke gjennom om det er noe du kan gjøre/si for å gjøre terskelen til en åpen dialog litt lavere for ham. Kan det være at han skammer seg over rusbruket sitt? Er han redd for å såre/skuffe deg hvis han er ærlig? Eller orker han bare ikke «maset»? Noen ganger kan det å nevne at det er vanskelig å snakke om et rusproblem gjøre redselen og skammen litt mindre for den det gjelder. For noen hjelper det å se på avhengighet som en sykdom som for eksempel en depresjon. Man oppfører seg annerledes og tar dårlige valg. Man er ikke seg selv. Men man kan også bestemme seg for å gjøre noe med rusproblemet. Det er vanskelig, men ikke umulig. Hvis han selv ønsker å gjøre noe med det, er det hjelp å få.

Hvis han derimot fortsetter å benekte problemet kan du ta opp temaet oftere. Hvis du opplever at dere ikke kommer noe videre, er det ikke så mye mer du kan gjøre. Du kan prøve å finne ut om det er noen andre i miljøet hans som han tør å åpne seg for. Eller vente til han er klar for å se på problemet. Samtidig er det er også viktig å tenke på hva som er bra for deg og din familie. Hvis du føler at rusproblemet hans blir en for stor belastning, kan det være at det er riktig for deg å bryte kontakten en stund. Ikke nødvendigvis for å hjelpe din far, men heller for å ta vare på deg selv og din familie. Dette er en vanskelig beslutning å ta, og det kan være greit å få hjelp/støtte av omgivelsen din eller profesjonelle.

Du er velkommen til å ta kontakt med oss på telefon 08588 (alle dager 11-19, langåpent tirsdag og onsdag 10-19) eller på chat (hverdager 11-17, langåpent tirsdag og onsdag 10-17) for ytterligere råd og veiledning. Se også våre sider Bekymret for noen for generelle råd.

Du kan også ta kontakt med veiledningssenter for pårørende.