Rusavhengig svigermor

Hei.

Jeg er gift og har 3 barn.Min kjære svigermor har ruset seg på piler i over 20 år.Hun er alene ( mann tok livet av seg for 4 år siden) men har 3 voksne barn som hun har god kontakt med.
Var innlagt på dps for noen mnd siden der hun skulle få hjelp til nedtrapping.Etter 4 uker var hun hjemme igjen og dette skulle gå så fint.
Er nå tilbake til å ruse seg, har fått nye venner som vi tenker er rusavhengige. Barna hennes er så skuffa, leie og sinte. De orker ikke mer og har sagt klart fra til henne at de vil holde avstand.
Dette sliter jeg med,vet at hun ikke kommer ut av dette selv og trenger mer hjelp. Hva kan jeg gjøre?? Er fortvilet og vil så gjerne at hun skal få skikkelig hjelp så hun kommer seg ut av dette.

Mvh

Kvinne, 34 år fra Rogaland
(Innlegget er anonymisert. Red.)

RUStelefonen svarer:

Du skriver at svigermor misbruker piller og at barna hennes nå har bestemt seg for å holde avstand. Vi skjønner godt at dette føles vanskelig og leit.

Du ønsker at svigermor skal få skikkelig god hjelp, er dette noe hun selv ønsker? I så fall kan det være lurt å søke hjelp hos lege. Da kan forhåpentligvis svigermor få henvisning til ny nedtrapping med påfølgende ettervern. Vi tenker at spesielt det med ettervern er viktig.

De aller fleste som har hatt problemer med rusmidler opplever at det å slutte inne på en institusjon er relativt greit. Utfordringen er å ikke begynne igjen etter at behandling er over og hverdagen kommer. I denne sårbare perioden er det viktig med oppfølging, gjerne fra en ruspoliklinikk eller terapeut med kompetanse på dette.

Men hvis det er slik at svigermor ikke vil ha hjelp blir det veldig vanskelig for dere som pårørende å «tvinge» henne i et nytt behandlingsopplegg. Det å slutte med rusmidler etter lang tids bruk innebærer en vesentlig atferdsendring som krever innsats og motivasjon. Du skriver at hun trenger mer hjelp, med det å trenge hjelp er ikke det samme som å ønske hjelp. Hvis svigermor ikke ønsker å motta hjelp er det svært vanskelig å kunne gi hjelp. Da kan det hende at det er bedre å sette grenser for hvor mye dere orker å være involvert. Dere kan jo fortelle henne at dere er glade i henne, og at dere er der for henne den dagen hun trenger hjelp og støtte til å endre rusvanene sine. Da vet hun i alle fall at hun ikke er alene, og at hun har noen å be om hjelp hvis hun skulle ønske det. På den måten blir valget litt opp til henne.