Narkotikatesting og urinprøver

Her kan du finne informasjon om rusmiddeltesting – både i urin, blod, spytt og hår. Du finner også informasjon om påvisningstider til de ulike rusmidlene, det vil si hvor lenge de ulike stoffene kan spores i urin/blod eller spytt.

 

For å avdekke bruk av rusmidler, er urinprøver mest egnet som narkotikatest. Andre metoder for å påvise rusmiddelbruk er blodprøver, spyttprøver og prøver av håret.

Urinprøver er den sikreste metoden fordi stoffene i ulik grad utskilles gjennom nyrene og kan derfor påvises i urin. Urinprøve kan imidlertid ikke si noe om grad av påvirkning ved testing.

For å finne grad av ruspåvirkning, er det mer vanlig å ta blodprøver, eller i enkelte tilfeller spyttprøver.

Det er også mulig å påvise rusmiddelbruk i hår. Påvisningstiden for rusmidler i hår kan være opp til flere år (så fremst håret ikke er klippet eller behandlet med farge/bleking). Imidlertid er det ikke veldig vanlig å bruke hår som analysemateriale. For å få et mest mulig sikkert svar, bør testen gjennomføres hos lege og sendes til et laboratorium.

Urinprøver

Ved urinprøver, brukes enten immunologiske eller kromatografiske analyseprinsipper. Immunologiske tester baserer seg på reaksjonen med et antistoff og et antigen. Kromatografiske analyser er sikrere fordi den bruker to forskjellige analyseprinsipp, og er også mer spesifikke ved at de skiller mellom flere ulike men lignende stoffer.

Immunologiske screeningmetoder (inkludert hurtigtester/hjemmetester) har følgende fordeler:

  • Raske

 

  • Enkle å utføre

 

  • Følsomme

 

  • Ganske nøyaktige

 

Og følgende ulemper:

  • Fare for falskt positive analyseresultater f.eks for amfetaminer og opiater.

 

  • Fare for falskt negative analyseresultater særlig om urinen er lite konsentrert.

 

  • Ikke mulig å vurdere hvorvidt konsentrasjonen av et rusmiddel er stigende eller synkende i forhold til tidligere prøver ut fra screeningresultater (mest aktuelt for cannabis).

 

Viktig: Immunologiske screeningmetoder alene kan ikke gi grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner.

Spesifikke kromatografiske analysemetoder brukes i for eksempel straffesaker, og er sikrere enn immunologiske prøver.  De kan også bedre skille mellom ulike men lignende stoffer – for eksempel mellom ulike benzodiazepiner. Kromotografiske prøver er mer avansert, og derfor mer ressurs- og tidkrevende og dyrere.

Svar på spesifikke kromatografiske analyser utgis som påvist / ikke påvist. Det blir foretatt en konsentrasjonsbestemmelse, men denne blir ikke oppgitt på svarrapporten.

Du kan lese mer om rusmiddeltesting og påvisningstider i de enkelte faktaartiklene om rusmidler.