Alkoholisme – når har man et alkoholproblem?

Alkohol er potensielt avhengighetsskapende, og alkoholproblemer som følge av avhengighet øker risikoen for redusert helse. Jo mer og jo oftere du drikker, desto mer toleranse utvikler kroppen for stoffet. Dette kan føre til større reaksjoner når du slutter å drikke. Men når blir alkohol en avhengighet?

Er jeg avhengig av alkohol?

Tegn på alkoholavhengighet kan være at du føler trang til å drikke mer «dagen derpå» for å føle deg bedre, eller at du ikke klarer å slutte å drikke før du blir full. En avhengighet blir særlig problematisk når den begynner å gå på bekostning av andre aktiviteter i hverdagen, når den går på bekostning av din helse, og når den går på bekostning av dine nærmeste (som f.eks. venner og familie). Ofte kan det være vanskelig å innse omfanget av egen alkoholbruk.

Når det gjelder definisjoner på avhengighet, er mange av kriteriene «interne» – det betyr at bare den som selv har problemet kan gi svaret.
Eksempler: «sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen», «problemer med å kontrollere inntaket» og «[bruker] mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffet».

Skadelig bruk av alkohol eller alkoholavhengig?

Det er mulig å bruke et diagnoseverktøy (ICD-10) hvor man ut fra ulike kriterier søker å fastslå om en person enten lider av skadelig bruk eller avhengighet.

Skadelig bruk i ICD-10
«Skadelig bruk er når psykoaktive substanser  brukes slik at det gir helseskade. Skaden kan være somatisk eller psykisk.»

Avhengighetssyndrom i ICD-10
Å sette diagnosen ”avhengighet” kan bare gjøres hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året. Brukeren har:

  • sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen
  • problemer med å kontrollere substansinntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde
  • fysiologisk abstinenstilstand når substansbruken har opphørt eller er redusert, som viser seg ved det karakteristiske abstinenssyndromet for stoffet, eller bruk av samme (eller et nært beslektet) stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer
  • utviklet toleranse, slik at økte substansdoser er nødvendig for å oppnå den samme effekten som lavere doser tidligere ga (for eksempel alkohol- eller opioidavhengige personer som daglig kan innta doser som er store nok til å slå ut eller ta livet av brukere uten toleranseutvikling)
  • føler økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av bruk av ett eller flere psykoaktive stoffer, og mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer eller komme seg etter bruken
  • opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, som leverskade etter betydelig alkoholkonsum, depressive perioder rett etter perioder med høyt inntak av psykoaktive stoffer, eller substansrelatert reduksjon av kognitivt funksjonsnivå, og man kan fastslå at brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over skadens natur og omfang.

Hvis du føler at du har et alkoholproblem og ønsker å drikke mindre eller slutte kan du få gode tips på våre sider hjelp til å slutte med alkohol.

Her finner du en artikkel om hvordan du kan snakke med noen om deres rusproblem, og på sidene til rushjelp.no finner du kartleggingsverktøy og nettbasert selvhjelpskurs.

Relaterte artikler om alkohol: