Virkninger og bivirkninger av alkohol

Det er individuelle forskjeller på hvordan alkoholrus oppleves, men det finnes noen typiske symptomer. Mengden alkohol i kroppen måles som promille i blodet – 1 promille tilsvarer ca. 1 gram etanol per liter blod. Se vår guide til utregning av promille.

 

Hvordan virker alkohol på kroppen:

  • Alkohol tas opp gjennom slimhinnene i tynntarmen og magesekken og går over i blodet.
  • Mengden alkohol i blodet blir målt i promille, og en promille betyr ett gram ren alkohol pr liter blod.
  • Konsentrasjonen av alkohol i blodet (promille) øker raskt, spesielt hvis du ikke har spist på en stund og magesekken er tom. Vanligvis tar det bare noen minutter etter inntak før du kan måle alkohol i blodet.
  • Dersom du drikker på tom mage, kan maksimal alkoholkonsentrasjon i blodet (promille) oppnås allerede etter 15-30 min, og en stor alkoholmengde kan være nærmest fullstendig tatt opp i blodet på mindre enn 1 time.
  • Ved inntak av kullsyreholdige drikker som champagne, rusbrus og drinker med kullsyreholdig mineralvann tas alkoholen ekstra raskt opp i blodet.
  • Drikkes alkohol på full mage eller i forbindelse med et måltid, vil det tas langsommere (opptil 3 timer) opp i blodet.
  • Den første tiden etter et alkoholinntak vil alkoholkonsentrasjonen i blodet være stigende.
  • Når all alkoholen er sugd opp og noenlunde jevnt fordelt i kroppens celler, oppnås det høyeste punktet for alkoholkonsentrasjonen i blodet (promille) etter alkoholinntaket. Etter dette vil alkoholkonsentrasjonen i blodet synke.
  • 95 % av alkoholen som kommer over i kroppen brytes ned i leveren. Ca. 2 % skilles ut i urinen, ca. 2 % via utåndingsluft og ca. 1 % via svette.
  • Alkoholforbrenningen foregår med konstant hastighet, slik at alkoholpromillen i blodet synker med cirka 0,15 promille per time.
  • Hos personer med et jevnlig, hyppig og stort alkoholforbruk kan forbrenningen gå raskere, opp mot 0,30 promille per time, og i sjeldne tilfeller enda raskere.

 

Slik virker promille:

  • Opp mot og omkring 0,5 promille: Man føler seg lett påvirket. De fleste opplever å bli i godt humør.
  • Mellom 0,5 og 1 promille: Man blir mer kritikkløs og risikovillig. Kroppens koordinasjonsevne reduseres.
  • Over 1 promille: Balansen blir dårligere, man snakker snøvlete, og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og får økt reaksjonstid.
  • Over 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen, eller en såkalt blackout. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille. Man blir ofte  kvalm og kaster opp.
  • Svært høy promille kan være farlig.

 

Blackout

Du kan få blackout om du drikker mye alkohol, fra promille fra 1.4 og oppover. Det er større risiko for blackout om du drikker fort, som ved for eksempel shotting.  Det som skjer er at overføringen fra korttidsminnet/arbeidsminnet til langtidsminnet svekkes, slik at du ikke husker noe fra hendelsen senere, men der og da er du klar over hva som skjer. Hvor mye tid som «er borte» fra hukommelsen kan variere fra gang til gang, men det er ikke uvanlig at det kan dreie seg om timer. Blackout kan være farlig, både fordi høy promille er farlig, men også fordi du blir sårbar for ulykker, voldshandlinger og andre farlige situasjoner. Det er dessuten ganske frustrerende og ofte litt flaut og ikke huske hva du har gjort og sagt.

 

Hvorfor blir jeg fyllesyk?

Når du drikker alkohol forsøker kroppen å tilpasse seg stoffet. Når du slutter å drikke, får du derfor en slags abstinens. I tillegg reduseres kroppens nivå av antidiuretisk hormon, som styrer urinmengden. Dette gjør at man urinerer mer, og kan bli dehydrert. Det eneste du kan gjøre for å unngå fyllesyke, er å drikke mindre alkohol og drikke saktere, samt å drikke nok vann. Du kan lese mer om bakrus på FHIe sine hjemmesider.

 

Hvorfor sover jeg dårlig eller våkner tidlig når jeg har drukket alkohol?

Når du legger deg på kvelden etter å ha drukket er du antakeligvis fortsatt påvirket av alkoholen. Mens du sover bearbeider kroppen din alkoholen, promillen din synker og du blir edru igjen.

Under, og særlig etter denne prosessen, kan det inntreffe en del abstinenssymptomer som aktiverer kroppen din fysisk, f.eks. svak hjertebank, svetting og aktivering av tarmfunksjon. Dette kan være nok til at kroppen din ikke klarer å slappe av nok slik at du sovner igjen.

Hvor kraftige disse reaksjonene er, og i hvilken grad det påvirker søvnen er veldig individuelt. Derfor kan noen sove både bra og lenge selv om de har drukket, mens de fleste vil merke en noe redusert søvnkvalitet særlig i løpet av siste søvnfase.

 

Fylla har skylda?

Inntak av alkohol gjør deg utsatt for flere typer skader. Statistikk viser at i de nordiske landene er 70-80 prosent av de som er innblandet i voldsepisoder påvirket av alkohol. I helgene er svært mange som kommer med skader på legevakten alkoholpåvirket. I tillegg til voldsutøvelse, er noe av dette relatert til nedsatt koordineringsevne og balanse, som gjør deg utsatt for fall og ulykker.

Alkohol kan kalles voldtektsdopet fremfor noe, og du blir også et lettere ransoffer om du er full. Derfor bør du aldri gå hjem alene, samt sørge for at dere passer på hverandre. .

 Når du drikker alkohol, blir du dårligere til å ta vare på deg selv og andre. Tør du stole på at vennene dine passer på deg hvis du blir for full?

 

Skadevirkninger av gjentatte alkoholinntak over tid

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risiko for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader.

Større alkoholinntak kan hemme immunforsvaret slik at du blir mer mottakelig for infeksjoner.

Etter lengre tids drikking kan du utvikle toleranse, det vil si at du må drikke større mengder alkohol for å oppnå samme effekt. Toleranse og akutte abstinensplager vil forsvinne hvis du er avholdende noen uker.

Ved veldig langvarig bruk kan du derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette kan skyldes skader på lever og hjerne.

 

Alkohol påvirker hormoner

Alkohol kan påvirke nivået av flere hormoner:

  • Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker.
  • Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron, kan synke.
  • Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øker. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse.
  • Andre stresshormoner kan øke; et symptom er uregelmessig hjerterytme.
  • Blodsukkeret påvirkes fordi alkohol påvirker insulinet. Dette er viktig for deg med diabetes.

Trening

Alkohol kan redusere den positive effekten av trening. Alkohol kan virke hemmende på treningsprestasjoner, særlig påvirker det restitusjon på en negativ måte. Fordi både alkohol og trening har vanndrivende effekt øker risikoen for dehydrering. Dette gjelder særlig dersom du drikker alkohol etter trening. Dehydrering kan redusere blodgjennomstrømning til musklene, noe som er uheldig i restitusjonsfasen. Belastningen under trening bryter muskulaturen ned, og i hvileperioden etter trening forbereder musklene seg til å tåle liknende påkjenninger senere («restitusjon»). Resultatet er at du blir litt sterkere hver gang du trener. Når du drikker alkohol kan dette hemme nydannelse av glykogen og glykosefrigjøring fra leveren, en prosess som er viktig for å oppnå optimal restitusjon. Hvis du starter med ny trening uten god restitusjon, vil ikke muskulaturen ha klart å gjenoppbygge seg i mellomtiden, og resultatet kan bli at du bryter ned en allerede nedbrutt muskulatur. Alkohol påvirker også hjerte og blodkar slik at den aerobe kapasiteten blir redusert. Alkohol kan derfor gi dårligere treningseffekt både på kort og lang sikt.

Drikker du alkohol etter trening, tar det lengre tid å erstatte væsketapet. Hvis kroppen ikke klarer å gjenopprette væskebalanse før du trener på nytt, vil det øke risikoen for dehydrering. Væsketap gir redusert prestasjonsevne blant annet fordi blodgjennomstrømningen til musklene reduseres og kroppstemperaturen øker.

 

Alkohol i svangerskapet

Det finnes ikke en sikker nedre grense for alkoholinntak når du er gravid. Samme mengde alkohol kan påvirke fosteret på flere ulike måter. Antakelig har barn ulik grad av sårbarhet. Tidspunktet for alkoholeksponeringen, og forhold som alder, helse og mors livsstil, har betydning.

Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet. Skader kan forhindres ved at mor avstår fra alkohol når hun er gravid.

Relaterte artikler om alkohol: