Virkninger og bivirkninger av amfetamin og metamfetamin

Amfetamin virker stimulerende, som betyr at det stimulerer kroppens sentralnervesystem og gir en oppkvikkende rusvirkning. Pulveret er i utgangspunktet luktfritt, men kan ha en markant kjemisk lukt. Det blir vanligvis sniffet, men kan også spises, drikkes oppløst i væske eller injiseres.

Forskjellige måter å innta amfetamin

  • Ved sniffing blir stoffet absorbert gjennom nesens slimhinner og kommer over i blodet. Virkningen kommer med en gang.
  • Hvis man svelger vil virkningen komme senere og være noe svakere.
  • Vanebrukere injiserer ofte amfetamin, virkningen kommer da med en gang.

Metamfetamin i fast form inntas normalt ved å varme opp stoffet og inhalere dampen. Det har lignende virkning som amfetamin, men er noe sterkere. Noe av metamfetaminet vil omdannes til amfetamin i kroppen, slik at det kan gi en litt lengre rus enn amfetamin.

På parametoksymetamfetamin (PMMA) inntreffer virkningen litt senere sammenlignet med de andre stoffene, men det er i utgangspunktet omtrent like sterkt.

Fysiske tegn på bruk av amfetamin

Når man har tatt amfetamin blir pupillene store og reagerer langsommere på lys. Høy puls og blodtrykk, samt høyere kroppstemperatur, er andre typiske effekter. Dette øker risikoen for alvorlige reaksjoner som hjerneblødning, hjerterytmeforstyrrelser og hjerteinfarkt. Se flere tegn på bruk av amfetamin her.

Hvor lenge varer rusen?

Vanligvis varer amfetaminrusen i 3-6 timer, men kan vare lenger ved høyere dose. Rusen kan også opprettholdes lenger ved å stadig innta nye doser. Slik kan brukeren gå i mer eller mindre kontinuerlig rus i flere døgn uten søvn. Dette øker risikoen for psykose, som kan arte seg som en tilstand av forvirring eller paranoia.

Virkninger og korttidseffekter

Amfetaminrusen påvirkes av forventninger, hvor mye erfaring man har med stoffet, størrelsen på dosen, hvor rent stoffet er og hvordan man tar det. Om stoffet tas alene eller i kombinasjon med andre stoffer, er også utslagsgivende.

Rusen gir gjerne en følelse av selvtillit, økt energi, pratsomhet og nervøsitet. Den demper sultfølelse og søvnbehov, og brukeren kan bli rastløs og ukonsentrert. Usammenhengende tale- og tankerekker, og en tendens til å overvurdere egne ferdigheter er vanlig.

Enkelte kan bli irritable eller aggressive. Noen opplever å få følelsen av at konsentrasjonen blir skjerpet, men det som ofte egentlig skjer er at amfetamin fører til at man «henger seg opp» i visse detaljer og at man har vanskelig for å slippe et oppheng eller se helheten. Uro, forvirring, skjelving, panikk og tankeforstyrrelser som f. eks. paranoia kan forekomme.

Bivirkninger og langtidseffekter

Langvarig amfetaminbruk forbindes ofte med angst, depresjon og psykose. Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt og overvåket er ikke uvanlig. Panikkangst er også et typisk problem. Dette kan arte seg som hjertebank og en følelse av åndenød. Enkelte kan også bli aggressive og voldelige. Ved langvarig sniffing kan man få blødninger og sår på slimhinnene i nesen.

Regelmessig bruk av amfetamin fører til at dosen må økes for å oppnå samme virkning. Vanligvis oppstår det ikke sterke fysiske abstinenser etter bruken. Plager som muskelverk, utmattelse og urolig søvn er allikevel vanlig, før en eventuell abstinensperiode slår inn. Den psykiske avhengigheten er mer alvorlig. Avvenning etter misbruk utløser ofte angst og depresjoner, og i enkelte tilfeller også selvmordstanker.

Relaterte artikler om amfetamin: