PCP

PCP (Phencyclidinum/Fensyklidin) ble på 1920-tallet utviklet som et anestesilegemiddel, men ble raskt fjernet for medisinsk bruk da stoffet bl.a. forårsaker hallusinogene virkninger og andre uønskede reaksjoner hos pasienter. PCP har derfor en viss popularitet som rusmiddel.

Inntak, dosering og virketid

PCP er svært potent, og en normal brukerdose kan variere mellom ca. 3 og 10 mg., avhengig av brukerens erfaring samt stoffets renhet/konsentrasjon og inntaksmetode (f.eks. sniffing, røyking, oralt eller injeksjon). Avhengig av disse faktorene vil rusvirkningen normalt vare i 4-6 timer, med ettervirkninger inntil et døgn etter inntak.

 

Virkninger og bivirkninger av PCP

Avhengig av dosering og bruksmåte vil PCP kunne virke både dempende, stimulerende og hallusinogent på sentralnervesystemet. Dissosiasjon og svekket motorikk/koordinasjon er vanlige bivirkninger, og PCP kan gi svært alvorlige symptomer ved høye doser.

PCP kan være mer vanedannende enn andre hallusinogene rusmidler, og kan ved lengre tids regelmessig bruk gi betydelige fysiologiske og psykologiske skader.

 

PCP og lovgivning

PCP (Phencyclidinum) er oppført på narkotikalisten, og tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel, oppbevaring, besittelse og bruk av PCP er forbudt med hjemmel i Narkotikaforskriften § 5.

 

PCP i urinprøver

Et enkeltinntak av PCP kan spores med en standard urinprøve i 3-7 dager etter inntak, og opptil 30 dager ved lengre tids regelmessig bruk. PCP er også kjent under gatenavnet englestøv.