Brosjyre om kokain

Kokain er et sentralstimulerende stoff som utvinnes fra bladene på kokabusken. I USA og deler av Europa eskalerte bruken for alvor på 1960-tallet, mens det i Norge tok lengre tid. Hovedårsaken til det var sannsynligvis den høye prisen. På 1990- og 2000-tallet har kokain blitt mer utbredt også her hjemme. En vanlig brukerdose er 20-50 mg.

Kokain blir gjerne omtalt i ufortjent positive vendinger. Det kan henge sammen med at stoffet ofte kobles til miljøer som mange anser for å være vellykkede, innovative og trendy. Noen tror også at kokain er et renere stoff enn for eksempel amfetamin, og at det derfor medfører mindre bivirkninger og skader. I virkeligheten er kokain svært skadelig og avhengighetsskapende.

HVA SKJER HVIS JEG PRØVER KOKAIN? 

Kokain gir en rask og intens, men kortvarig rus. Aktiviteten i sentralnervesystemet øker, noe som får brukeren til å føle seg mer våken og energisk. Sniffing av kokainklorid er den mest utbredte bruksmåten, og pulveret omtales gjerne som coke, cola, charlie, blow, flake, snø eller pudder. Crack er en ren, krystallisert form for kokain, og røyking av crack øker kokainnivået i blodet svært raskt. Effekten er også sterkere enn ved sniffing, og det samme gjelder risikoen for å bli avhengig. Dette er ikke så vanlig i Norge. Det er også mulig å injisere kokain, men det gjøres sjelden.

KORTTIDSEFFEKTER 

Kokainrusen påvirkes av forventninger, hvor mye man har prøvd før, stoffets renhet, hvor mye man tar og på hvilken måte. Virkningen kommer raskt etter inntak og opphører raskt. Rusen gir en følelse av våkenhet, å være «konge» med høy selvtillit og mye energi. Tretthetsfølelsen blir undertrykket. Man kan bli pratsom, rastløs, aggressiv, engstelig eller panisk. Mange føler seg fysisk sterke og at de får stor mental kapasitet. Vanlige fysiske reaksjoner er tørr munn, svetting, temperaturstigning, liten matlyst og høy puls. Stoffet har en lokalbedøvende effekt i munn og svelg, og pupillene utvider seg. Noen blir kvalme og får kramper. Store doser kokain over noen timer kan føre til angst, paranoia og hallusinasjoner. Disse effektene forsvinner vanligvis når stoffet går ut av kroppen, men for mange varer plagene i lang tid. Stoffet kan påvises i blodet i noen få timer etter inntak, og i urinen i noen dager.

LANGTIDSEFFEKTER 

Det er vanlig at brukere undervurderer risikoen for å bli avhengig av kokain. I realiteten er stoffet blant de mest avhengighetsskapende rusmidlene man kan innta. Avhengigheten oppleves mest psykisk og gir seg til kjenne ved et sterkt sug etter stoffet. Den psykiske langtidseffekten av kokain er på flere vis den motsatte av kokainrusen – mange får varige depresjoner og en negativ endring i sinnstilstanden når man ikke ruser seg. Mistenksomhet, angst, søvnløshet og kroppslig ubehag er andre vanlige abstinenssymptomer som kommer om man ikke tar nye doser. Mange demper denne formen for abstinenser med alkohol, hasj eller beroligende medikamenter, og kan derfor utvikle et blandingsmisbruk. Etter hvert vil også kokainrusen i seg selv miste sine positive sider, og brukeren kan bli preget av kronisk nedstemthet. Noen utvikler voldelig atferd. Kokain har også fysiske langtidseffekter. Seksualdriften svek kes både hos kvinner og menn. Menn kan utvikle impotens etter forholdsvis kort tid. Ved sniffing av kokain kan stoffet etse vekk deler av, eller hele neseveggen. Skjelving, «tjukk hals», rennende nese og eksem rundt neseborene er andre kjente bivirkninger.

HVA SKJER HVIS MAN TAR FOR MYE KOKAIN? 

Kokain har betydelig effekt på hjerte og blodkar. Høyere puls og krampe i blodkarene kan gi kraftig blodtykkstigning og forstyrrelse i hjerterytmen. For mye kokain kan gi seg utslag i sterk rastløshet, feber, og hurtig åndedrett. Kramper og bevisstløshet kan også forekomme. Det er stor fare for hjerneblødning og hjerteinfarkt, i verste fall med dødelig utfall. Det finnes ingen spesifikk motgift mot kokain. 
Dersom noen har symptomene beskrevet ovenfor, ring 113!

HVA GJØR JEG OM NOEN KOLLAPSER? 

Sjekk puls og pust. Dersom personen puster, legg vedkommende i stabilt sideleie. Hvis ikke, utfør førstehjelp. Om du er usikker på førstehjelp, ta kontakt med noen som kan det eller få veiledning fra nødtelefonen. Ikke forsøk å gi drikke til en som er bevisstløs. Når ambulansen kommer, fortell hva slags stoff vedkommende har tatt. Ikke forlat personen selv om du er redd for å bli innblandet i noe! Ambulansepersonellet har taushetsplikt.

Last ned brosjyren om kokain (pdf) >>

Om du ønsker en papirkopi av brosjyren tilsendt, kan du kontakte Helsedirektoratets Trykksakekspedisjon:

Åpningstider: Tirsdag – torsdag 12.00 – 14.00.

Telefon: 24 16 33 68

Faks: 24 16 33 69

E-post: trykksak@helsedir.no