Narkotikatesting og urinprøver, hva, hvorfor og hvordan?

For å avdekke bruk av rusmidler, er urinprøver mest egnet som narkotikatest. Andre metoder for å påvise rusmiddelbruk er blodprøver, spyttprøver og prøver av håret.

Fire typer narkotikatester:

  • Urinprøver er den sikreste metoden fordi stoffene i ulik grad utskilles gjennom nyrene og kan derfor påvises i urin. Urinprøve kan imidlertid ikke si noe om grad av påvirkning ved testing.
  • For å finne ut om grad av ruspåvirkning, er det mer vanlig å ta blodprøver, eller i enkelte tilfeller spyttprøver.
  • Det er også mulig å påvise rusmiddelbruk i hår. Påvisningstiden for rusmidler i hår kan være opp til flere år (så fremst håret ikke er klippet eller behandlet med farge/bleking). Imidlertid er det ikke veldig vanlig å bruke hår som analysemateriale. For å få et mest mulig sikkert svar, bør testen gjennomføres hos lege og sendes til et laboratorium.

Urinprøver og blodprøver for rusmidler

Les mer om urinprøver og blodprøver for ulike rusmidler, hvordan det påvises og hvor lenge stoffene er mulig å påvise ved narkotikatester.

Rusmidler og andre stoffer:

Urinprøver for å påvise narkotika

Ved urinprøver, brukes enten immunologiske eller kromatografiske analyseprinsipper. Immunologiske tester baserer seg på reaksjonen med et antistoff og et antigen. Kromatografiske analyser er sikrere fordi den bruker to forskjellige analyseprinsipp, og er også mer spesifikke ved at de skiller mellom flere ulike men lignende stoffer.

Immunologiske screeningmetoder (inkludert hurtigtester/hjemmetester)

Fordeler:

  • Raske
  • Enkle å utføre
  • Følsomme
  • Ganske nøyaktige

Ulemper:

  • Fare for falskt positive analyseresultater f.eks for amfetaminer og opiater.
  • Fare for falskt negative analyseresultater særlig om urinen er lite konsentrert
  • Ikke mulig å vurdere hvorvidt konsentrasjonen av et rusmiddel er stigende eller synkende i forhold til tidligere prøver ut fra screeningresultater (mest aktuelt for cannabis).

Viktig: Immunologiske screeningmetoder alene kan ikke gi grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner.

Spesifikke kromatografiske analysemetoder

Fordeler:

  • Sikrere
  • Skiller mellom ulike men lignende stoffer – for eksempel mellom ulike benzodiazepiner.

Ulemper:

  • Ressurs- og tidkrevende
  • Dyre
  • Krever henvisning

Svar på spesifikke kromatografiske analyser utgis som påvist / ikke påvist. Det blir foretatt en konsentrasjonsbestemmelse, men denne blir ikke oppgitt på svarrapporten.

 

Referanser brukt i artiklene om narkotikatesting

K A Espnes O Spigset G J M Delaveris J Mørland A Smith-Kielland, 2006: Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen 2006, nr 17: 57 – 60.

Westin, A A, 2011: Cannabis og urinprøver.Tidsskrift for den Norske Legeforeningen, 2011; nr 6: 577 – 80 Illustrert farmakologi: https://farmakologi.portfolio.no/read/f026f7ec-7984-4c5ab3db-182cabf96c3a (lesedato: 3.09.16).

Fürst: http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/rusmiddelanalyser/ (lesedato 09.09.16).

Prosedyrer for rusmiddeltesting, Helsedirektoratet: https://helsedirektoratet.no/Lists/ Publikasjoner/Attachments/788/Prosedyrer-for-rusmiddeltesting-IS-2231.pdf (lesedato 07.09.16).

Sykehuset Østfold: http://www.sykehuset-ostfold.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/ Avdelinger/Sentrallaboratoriet/Rusmiddelanalyser.pdf (lesedato 07.10.16)