Fakta om «syntetisk hasj»

Syntetisk hasj brukes av og til som betegnelse for en gruppe syntetiske rusmidler som er etterlikninger av cannabis (syntetiske cannabinoider). Syntetiske rusmidler, ofte kalt «research chemicals», «designerdop» eller, delvis misvisende, «legal highs», er stoffer som etterligner virkningen av etablerte rusmidler, med svært varierende resultater.

Utvikling av syntetiske rusmidler

I de siste 10-15 årene har vi sett en eksplosiv vekst i produksjonen og distribusjonen av ulike syntetiske rusmidler. Samtidig rapporterer mediene ofte om alvorlige komplikasjoner som følge av bruk av slike rusmidler. Denne utviklingen kan i stor grad forklares på bakgrunn av hvordan internett har åpnet for nye metoder for omsetning av rusmidler, samtidig som utviklingen innen teknologi og industri har gjort produksjon stadig mer lettvint og tilgjengelig for mindre aktører.

Produksjon og distribusjon av syntetiske rusmidler har forårsaket en del utfordringer for f.eks. politiet og tollvesenet, og produsentene bak syntetiske rusmidler arbeider kontinuerlig med å bearbeide sine produkter for å omgås regelverket. Derfor er det krevende å danne et fullstendig oversiktsbilde over situasjonen.

Vi kan skille mellom to hovedkategorier av syntetiske rusmidler; (1) syntetiske cannabinoider, og (2) øvrige NPS (nye psykoaktive stoffer).

Syntetiske cannabinoider

Syntetiske cannabinoider er en stor gruppe kjemisk framstilte rusmidler med cannabisliknende effekter. De fleste av disse stoffene har imidlertid langt sterkere virkninger sammenlignet med naturlige cannabisprodukter som hasj og marihuana, hvilket gir en betydelig økt risiko for negative konsekvenser ved bruk.

THC (Delta-9-tetrahydrocannabinol) er det stoffet som er viktigst for rusopplevelsen av naturlig cannabis. Selv om syntetiske cannabinoider har lignende virkninger som THC, er de fleste av disse stoffene strukturelt forskjellige fra THC.

Kort historikk

Syntetiske cannabinoider dukket først opp på det illegale markedet under navnet «Spice» på midten av 2000-tallet. Dette dreide seg om ulike typer urtetobakk, og ble omtalt som «herbal smoke», «herbal incense» (urterøkelse), «herbal highs» eller «legal highs».

Urtene i disse Spice-produktene hadde liten eller ingen ruseffekt i seg selv, og ulike syntetiske cannabinoider ble tilsatt for at ruseffekten skulle bli større. Den vanligste inntaksmåten er røyking, men det går også an å spise eller sniffe disse stoffene.