Tvangsbehandling av rusmiddelavhengige

Vi i RUStelefonen får en del henvendelser fra pårørende som lurer på om behandling eller innleggelse ved tvang kan være en god løsning, og hvordan de eventuelt skal gå frem. Vi har derfor laget en kort fremstilling av muligheter og prosedyrer for tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige.

I Norge finnes det to muligheter for behandling ved tvang; Lov om psykisk helsevern og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgsloven), kapittel 10.
Vi vil ta for oss den siste da det er den mest aktuelle når det gjelder rusmiddelavhengige uten fastsatt psykisk diagnose.

Når det gjelder tilbakeholdelse på institusjon av gravide rusmisbrukere (§ 10-3) og tilbakeholdelse på institusjon på grunnlag av eget samtykke (§ 10-4), kan lovteksten leses i Lovdata. Disse paragrafene gjennomgås ikke i detalj her, da det er sjeldent at vi mottar henvendelser som handler om dette.

Dersom du ønsker å legge inn en person under tvang, er det viktig at du pårørende har en realistisk forventning til hva som vil komme ut av dette. Først og fremst er det ingen garanti for at anmodningen faktisk innvilges, men det er heller ingen garanti for at en eventuell tvangsinnleggelse vil medføre noen varig endring hva gjelder vedkommendes rusbruk etter behandling.

For at det skal skje noen varig endring, må vedkommende selv anerkjenne behovet for en slik endring, og aktivt jobbe med dette målet selv. Derfor kan en tvangsinnleggelse kanskje først og fremst være aktuelt for å avverge en akutt krisesituasjon, i større grad enn å tjene som et vendepunkt for vedkommende.

Du kan lese mer om å være pårørende i våre guider Bekymret for noen?.

Mer om tvang:

Nyttige lenker om tvang: