§ 10-2. Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke

Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder.

Hva det innebærer «å sette sin fysiske eller psykiske helse for fare» er en skjønnsvurdering på samme måte som å vurdere hva som er «omfattende og vedvarende misbruk». Fylkesnemnda opplyser om at variasjonene er store fra kommune til kommune. De sier også at faktorer som alder, rusmiddel, helse og bosituasjon blir tatt hensyn til i deres vurderinger. Hvilke hjelpetiltak som må være prøvd før det kan regnes som «ikke tilstrekkelig» er også en skjønnsvurdering. Fylkesnemnda presiserer likevel at flere tiltak må være forsøkt uten resultat, men at det ikke er krav om at noen av de tidligere forsøkte tiltakene må være døgninstitusjon.  Også her tas det hensyn til alder, helsetilstand, bosituasjon og rusmiddel.

Fylkesnemndas vedtak etter første ledd kan bare settes i verk dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i institusjonen. Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtak ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-22 og 7-23.

Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.

I følge fylkesnemnda foreligger det ingen klar rutine for hvem som er ansvarlig for å skaffe institusjonsplass dersom «tvangsbehandling» vedtas.

Som regel sørger kommunen for plass samtidig med at de fatter midlertidig vedtak (kommunen kan fatte vedtak midlertidig hvis de anser at forsinkelser kan føre til ytterligere skader for rusbruker. Dette midlertidige vedtaket skal så sendes til fylkesnemnda som så bestemmer om det skal opprettholdes eller ikke).

Det er viktig at institusjonen er i stand til å ivareta rusbrukers behov for hjelp i henhold til formålet med tvangsvedtaket.

Dersom kommunen ikke klarer å finne en tilfredsstillende plass innen seks uker etter vedtak, eller midlertidig vedtak ikke sendes til fylkesnemnda innen to uker, faller vedtaket bort.

Mer om tvang:

Nyttige lenker om tvang: