Ungdata-rappporten 2014

Den nasjonale ungdatarapporten fra 2015 sammenstiller svar fra 110.000 ungdomsskoleelever i perioden 2012-2014. Den viser samme hovedtendens som tidligere år, at ungdom i Norge stort sett har det veldig bra, men at det er for mange som bekymrer seg mye og opplever stress og plager i hverdagen.

Rapporten setter særlig søkelyset på hva som kjennetegner de ungdommene som sliter mer psykisk enn andre ungdommer, og tallenes tale er ganske klar.

– Ungdommene som sliter mest med psykiske plager, trives dårligere på skolen, de gjør mindre lekser, skulker mer og sikter seg i mindre grad enn andre inn mot høyere utdanning, påpeker Anders Bakken, prosjektleder for Ungdata.

Det er også et gjennomgående trekk at ungdom som sliter psykisk, oftere enn andre er involvert i ulike typer risikoatferd. De har i betydelig større grad deltatt i kriminalitet, har oftere erfaring med rusmidler, og flere har skulket skolen.

 

Sterk økning i rusmiddelbruk i overgangen fra ungdomsskole til videregående

Mens omfanget av helseplager flater ut i overgangen til videregående, øker bruken av rusmidler markant. Det er relativt uvanlig at ungdomsskoleelever har drukket seg beruset. I videregående er det å være beruset derimot noe de fleste avgangselevene har erfaring med. På liknende måte er hasjrøyking et svært marginalt fenomen blant de yngste, mens 20 prosent av guttene i VG3 har prøvd hasj eller marihuana. Det er også betydelig flere på videregående som røyker sigaretter enn på ungdomstrinnet.

 

Alkohol

Det varierer mye hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke så mye alkohol at de kjenner seg beruset. I begynnelsen av tenårene er det tre–fire prosent som har vært beruset, mens det blant avgangselevene i videregående gjelder 80 prosent. Økningen skjer nokså jevnt gjennom tenårene. Det er generelt små forskjeller mellom gutter og jenter, men det er noen flere jenter som har drukket seg beruset enn gutter, og da først og fremst i midten av tenårene. Ungdom som sliter med psykiske helseplager har oftere vært beruset enn de som ikke har slike plager. Dette gjelder både gutter og jenter. Tidstrenden i Ungdata viser nokså stabile tall over tid, både når det gjelder beruselse og hvor mange unge som får lov av foreldrene å drikke alkohol. Alkoholbruken varierer en god del mellom fylker og kommuner.

 

Cannabis

På ungdomstrinnet er det få ungdommer som har erfaring med hasj eller marihuana. 97 prosent har ikke brukt slike stoffer, og det er bare en mindre gruppe som har brukt det flere ganger. På videregående er det betydelig flere som har brukt disse stoffene, særlig blant gutter. På VG3 har hver femte gutt og hver åttende jente prøvd stoffet i løpet av det siste året. Det er en tydelig sammenheng mellom hasjrøyking og psykiske plager. Ungdom som er mest plaget er også de som oftest har erfaring med bruk av hasj og marihuana. På ungdomstrinnet varierer bruken av hasj og marihuana lite mellom fylkene, og det er bare noen få kommuner der tallene avviker særlig fra landsgjennomsnittet. Omfanget av hasjrøyking har endret seg lite siden Ungdata-målingene startet i 2010. Andelen som sier at de er blitt tilbudt slike stoffer har heller ikke endret seg særlig.

Hele rapporten kan du lese her.

 

På Ungdata sine offisielle sider kan du finne tidligere års publikasjoner.