Mamma er alkoholliker

Hei. Jeg er en gutt på 21 år. Jeg har flyttet hjemmefra men synes fortsatt det er vanskelig at mamma er alkoholiker. Veldig vanskelig. Jeg har bodd hjemmefra de siste tre årene, og det er alltid slitsomt å besøke mamma og pappa. Hun har vært funksjonell alkoholiker så lenge jeg kan huske, men de harde fyllekulene (sjangling, tryning) er periodevis og noe jeg ikke har sett på årevis. Men hver eneste kveld ender med snøvling og personlighetsforandring i en retning jeg ikke kan fordra. Det er blitt sånn at jeg totalt sett vil si at jeg misliker min egen mor, og det er selvfølgelig hjerteknusende å si noe sånt; men vi har ingen ting til felles. Hun røyker 20 sigaretter om dagen og drikker 2 liter vin, er mer og mer usosial, sitter på PC’en hver kveld uten åpenbare mål og hensikter… Jeg går tur, og trener og driver med idrett, drikker kun i helgene, lager mat osv. Jeg er med andre ord en helt vanlig, sunn person, mens rus og «latskap» er hennes liv. Hun har alltid vært ungdommen i vårt hjem, sovet til 12 i helgene osv. Jeg var i kontakt med rustelefonen for kanskje 6 år siden, og har flere ganger forsøkt å ta opp denne problematikken overfor henne. Hun er ekstremt defensiv, og går mer enn gjerne til motangrep. Eller så svarer hun rett og slett ikke, silent treatment som det heter. Hun klarer på et eller annet sykt vis å holde dette skjult for de fleste, hun forlater stort sett middagsselskaper med f.eks. foreldrene sine mange timer før resten, for å dra hjem og bli full. Det er ingen andre enn pappa som ser det her, og han har sine egne problemer å stri med og virker ikke til å bry seg. Jeg har aldri, i hele mitt liv, vært vitne til at mamma har gått 24 timer uten å drikke. Er det noe håp for å få henne til å slutte? Jeg synes det er så forferdelig å se at hun nærmer seg 60, og har allerede en nærmest ubrukelig kropp; resultat av inaktivitet. Hun må ha det så fælt, jeg håper sånn på en renessanse for mor-sønn-forholdet…

Mann, 21 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Det er leit å høre at du har det vanskelig fordi din mor drikker. Du lurer på om det er noe håp for henne. Det er noe som for oss er vanskelig å si noe om. Det som er viktig om hun skal slutte å drikke, er at hun selv ønsker det eller ønsker det såpass mye at hun tar tak i situasjonen og søker hjelp.

Vi har forståelse for at du lurer på om det er håp, og at du bekymrer deg for både henne og for deres relasjon. Det du opplever kan kanskje kalles en sorg over å ha mistet en mor, eller en sorg over en mor som du aldri har hatt. Det er tungt å bære, og særlig dersom du konstant går rundt og håper på at det skal endre seg. Vi sier ikke at det ikke er bra å håpe, men av og til kan det også være godt å forsøke å akseptere hvordan noe er, og som er utenfor ens makt og kontroll. Det kan være at det vil være en lettelse. Det å forsøke å fokusere mer på deg selv og på å selv ha det bra, uavhengig av hennes oppturer og nedturer, er en vanskelig øvelse. Derfor er det veldig mange pårørende som har godt av å få hjelp og samtaleterapi. Vi anbefaler deg å kontakte Blå kors kompasset, og Barsnakk.og på denne siden til HelseNorge finner du flere og andre tilbud.

 

 

Still spørsmål

Finner du ikke svar på det du lurer på? Chat med oss her.

Eller send inn ett nytt spørsmål til oss ved å bruke skjemaet under.

Mann    Kvinne    Annet