Brosjyre om amfetamin og metamfetamin

Amfetamin ble fremstilt i 1887, og tatt i bruk medisinsk på 1920-tallet. Under 2. verdenskrig ble amfetamin benyttet for å øke utholdenheten til soldatene. I Norge ble stoffet først populært på 1960- og 1970-tallet. Vanlige kallenavn er speed, pepper og makka. En vanlig brukerdose ligger på 20 til 150 mg rent stoff.

Det som selges på gaten er imidlertid oftest utblandet – en dose er da en «kvarting», ca 250 mg. Metamfetamin blir oftest solgt i pulverform som «sterk» amfetamin, men forekommer også i fast form. Dette ligner på krystallklumper, og kalles gjerne ice, crystal eller glass. PMMA (parametoksymetamfetamin) ligner på amfetamin. Det finnes i pille- og pulverform, og blir ofte solgt som amfetamin eller ecstasy.

HVA SKJER HVIS JEG PRØVER AMFETAMIN? 

Amfetamin fungerer sentralstimulerende, som betyr at det stimulerer kroppens sentralnervesystem. Pulveret er i utgangspunktet luktfritt, men kan ha en markant kjemisk lukt. Det blir vanligvis sniffet (snortet), men kan også spises (droppes), drikkes oppløst i væske eller injiseres.
Ved sniffing blir stoffet absorbert gjennom nesens slimhinner og kommer over i blodet. Hvis man svelger vil virkningen komme senere og være noe svakere.Vanebrukere injiserer ofte amfetamin. Metamfetamin i fast form inntas ved å varme opp stoffet og inhalere dampen. Det har lignende virkning som amfetamin, men er noe sterkere. Noe av metamfetaminet vil omdannes til amfetamin i kroppen, slik at det kan gi en litt lengre rus enn amfetamin. Virkningen av PMMA inntreffer litt senere sammenlignet med de andre stoffene, men det er like sterkt. Rusen gir gjerne en følelse av selvtillit, økt energi, pratsomhet og nervøsitet. Den demper sultfølelse og søvnbehov, og brukeren blir rastløs og ukonsentrert. Usammenhengende tale- og tankerekker, og en tendens til å overvurdere egne ferdigheter er vanlig. Enkelte kan bli irritable eller aggressive. Uro, forvirring, skjelving, panikk og tankeforstyrrelser som f. eks. paranoia kan forekomme.

KORTTIDSEFFEKTER

Amfetaminrusen påvirkes av forventninger, hvor mye man har prøvd før, størrelsen på dosen, hvor rent amfetaminet er og hvordan man tar det. Om stoffet tas alene eller i kombinasjon med andre stoffer, er også utslagsgivende. Når man har tatt amfetamin blir pupillene store og reagerer langsommere på lys. Høy puls og blodtrykk, samt høyere kroppstemperatur, er andre typiske effekter. Dette øker risikoen for alvorlige reaksjoner som hjerneblødning, hjerterytmeforstyrrelser og hjerteinfarkt. Vanligvis varer amfetaminrusen i 3-6 timer, men kan vare lenger ved høyere dose. Rusen kan også opprettholdes lenger ved å stadig innta nye doser. Slik kan brukeren gå i mer eller mindre kontinuerlig rus i flere døgn uten søvn. Dette øker risikoen for psykose, som kan arte seg som en tilstand av forvirring eller paranoia. Amfetamin kan påvises i blodet i ett til to døgn etter inntak, og urinen i 2 – 4 dager.

HVA SKJER HVIS MAN TAR FOR MYE? 

For mye amfetamin kan føre til sterk svetting, feber, rask puls, hurtig åndedrett, kramper, brystsmerter og kraftig forhøyet blodtrykk. Hjerneblødning, hjertearytmi og hjerteinfarkt kan forekomme, og være potensielt dødelige. Dette kan også skje ved mindre doser. Dersom noen har symptomene beskrevet ovenfor, ring 113!

HVA GJØR JEG OM NOEN KOLLAPSER? 

Sjekk puls og pust. Dersom personen puster, legg vedkommende i stabilt sideleie. Hvis ikke, utfør førstehjelp. Om du er usikker på førstehjelp, ta kontakt med noen som kan det eller få veiledning fra nødtelefonen. Ikke forsøk å gi drikke til en som er bevisstløs. Når ambulansen kommer, fortell hva slags stoff vedkommende har tatt. Ikke forlat personen selv om du er redd for å bli innblandet i noe! Ambulansepersonellet har taushetsplikt.

LANGTIDSEFFEKTER 

Langvarig amfetaminbruk forbindes ofte med angst, depresjon og psykose. Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt og overvåket er ikke uvanlig. Panikkangst er også et typisk problem. Dette kan arte seg som hjertebank og følelse av åndenød, og kan føre til at man ikke ønsker å gå ut blant mennesker. Brukere kan også bli aggressive og voldelige. Ved langvarig sniffing kan man få blødninger og sår på slimhinnene i nesen. Regelmessig bruk av amfetamin fører til at dosen må økes for å oppnå samme virkning.Vanligvis oppstår det ikke sterke fysiske abstinenser etter bruken. Plager som muskelverk, utmattelse og urolig søvn er allikevel vanlig. Den psykiske avhengigheten er mer alvorlig. Avvenning etter misbruk utløser ofte angst og depresjoner, og i enkelte tilfeller også selvmordstanker.

Last ned brosjyren om amfetamin (pdf) >>

Om du ønsker en papirkopi av brosjyren tilsendt, kan du kontakte Helsedirektoratets Trykksakekspedisjon:

Åpningstider: Tirsdag – torsdag 12.00 – 14.00.

Telefon: 24 16 33 68

Faks: 24 16 33 69

E-post: trykksak@helsedir.no