Brosjyre om MDMA og ecstasy

MDMA (3,4-metylendioksimetamfetamin) ble patentert i 1913 som et appetittdempende middel. Stoffet ble imidlertid aldri markedsført. MDMA kom på narkotikalisten i Norge i 1986, og ble kjent i rave- og house-miljøene som ecstasy. Denne betegnelsen brukes også om de beslektede stoff-ene MDA og MDEA.

Siden slutten av 1990-tallet har populariteten har avtatt noe. Ecstasy selges vanligvis som tabletter. En dose MDMA er på 50 – 150 mg, men innholdet i tablettene varierer veldig. I den senere tid har det kommet ecstasy på markedet som inneholder lite eller ingenting av dette stoffet. En pille koster vanligvis
150 – 300 kr.

HVA SKJER HVIS JEG PRØVER ECSTASY?

Ecstasy kan karakteriseres både som sentralstimulerende og hallusinogent. Effekten avhenger av hva som er i tabletten og hvor sterk den er, hvilken sinnsstemning du er i, og hvilke forventninger du har. Virkningen av det samme stoffet varierer fra person til person. Etter inntak av MDMA gjennom munnen kan det ta 30-60 minutter før rusvirkningen kommer. La det derfor gå tilstrekkelig med tid før du tar en ny tablett om rusvirkningen lar vente på seg. Ecstasy kan påvises i blodet i omtrent ett døgn etter inntak, og i urinen i noen dager.

VIRKNINGEN KAN DELES INN I TRE ULIKE FASER:

  1. OPPTUREN: Denne fasen varer vanligvis 5-10 minutter, og kan være en tøff opplevelse. Kroppstemperaturen og hjerterytmen øker, og dette kan gir en varm følelse. Pupillene blir store, og man kan få problemer med å fokusere. Det kan også oppstå en periode med forvirring som virker skremmende, og mange får panikk på dette stadiet. Noen opplever kvalme og brekninger.
  2. TUREN: Rusen varer som oftest 4-8 timer. Man kan føle seg våken og opplagt, eller full av energi og interessert i folk og verden rundt seg. Sansene føles skjerpet, og alt oppleves positivt.
  3. NEDTUREN: Nedturen kan vare i timer eller skje raskt. Man føler seg sliten og deprimert. Fordi man tømmer kroppens energilagre vil man kjenne seg fysisk utmattet når effekten av stoffet avtar.

ER DEN STIMULERENDE EFFEKTEN AV ECSTASY FARLIG?

Ecstasy gir økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning på hjerte og kretsløp, som fører til hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan også skje friske personer.

HVA GJØR JEG OM NOEN KOLLAPSER?

OM NOEN KOLLAPSER, RING 113! Sjekk pust og puls, og legg deretter vedkommende i stabilt sideleie. Om du er usikker på førstehjelp, ta kontakt med noen som kan det, eller få veiledning fra nødtelefonen. Hvis den som har kollapset er veldig varm, kjøl han/henne ned ved å vifte luft på dem eller sprute kaldt vann. Ikke prøv å gi drikke til noen som er bevisstløs! Når ambulansen kommer, fortell hva slags stoff vedkommende har tatt. Ikke forlat personen selv om du er redd for å bli innblandet i noe! Ambulansepersonellet har taushetsplikt.

VÆR OPPMERKSOM PÅ HETESLAG!

Heteslag betyr at kroppstemperaturen øker fra 37 til 41 grader eller mer, samtidig som kroppen tørres ut. Dette er svært farlig og potensielt dødelig.
TEGN PÅ HETESLAG:
Man føler seg varm og uvel. Man slutter å svette, har problemer med å tisse, eller tisser urin som er mørk. Man blir svimmel, eller kollapser.
HVORDAN UNNGÅR MAN HETESLAG?
Man bør drikke tilstrekkelig hvis man danser og bruker ecstasy. Frukt, juice, brus og sportsdrikker gir i tillegg energi og mineraler. Alkohol bør unngås. Hvis man føler seg varm er det viktig å avkjøle seg. Slutt å danse. Hell kaldt vann over kroppen, eller å gå ut i frisk luft. Skaff noe å drikke – det beste er å jevnlig drikke små mengder vann. Salt mat hjelper også til med å vedlikeholde saltbalansen i kroppen. Det er viktig å påpeke at vann ikke er en motgift mot ecstasy – ikke overdriv vanninntaket da dette kan være farlig.

GIR ECSTASY PSYKISKE PROBLEMER?

Egenskapene ved MDMA kan utløse psykiske lidelser. Hvis man bruker ecstasy regelmessig kan man bli deprimert, og hverdagen virker kjedelig og meningsløs. Søvnproblemer er utbredt blant ecstasybrukere. Man kan også få ulike typer angst og paranoia – panikkangst kan inntreffe selv lenge etter at stoffet ble tatt. Humørsvingninger og hukommelsestap kan forekomme. Hvis man merker noen av disse symptomene bør man kontakte hjelp.

Last ned brosjyren om ecstasy (pdf) >>

Om du ønsker en papirkopi av brosjyren tilsendt, kan du kontakte Helsedirektoratets Trykksakekspedisjon:

Åpningstider: Tirsdag – torsdag 12.00 – 14.00.

Telefon: 24 16 33 68

Faks: 24 16 33 69

E-post: trykksak@helsedir.no