Er hasj farlig?

Du har kanskje hørt en rekke argumenter både for og i mot cannabis. At det er farlig og fører til psykose, eller at det kurerer kreft. Cannabisdebatten er svært polarisert, og du vil finne argumenter i begge retninger. Når tenåringen din kommer og forteller deg at cannabis ikke er farlig, og i hvert fall mye mindre farlig enn alkohol, hvordan skal du forholde deg til det? 

Det første du bør gjøre, er å søke nøktern faktakunnskap. Ikke fordi du skal gå inn i en diskusjon for å motbevise det tenåringen din hevder, men fordi du skal forstå hen bedre, noe som igjen gir et bedre grunnlag for samtaler. Nedenfor har vi tatt for oss noe av det viktigste du trenger å vite om cannabisbruk.

Du bør også lese våre faktasider om cannabis.

Det finnes ingen enkle svar på hvordan cannabisbruk påvirker den som bruker det. Det er fordi mennesker er forskjellige, vi har ulike forutsetninger, og det finnes ulike brukmønstre. De fleste som bruker cannabis vil mest sannsynlig ikke få varige fysiske, psykiske eller kognitive problemer. Men ulik bruk har ulik risiko. Generelt er det alltid tryggest å ikke bruke rusmidler – dette gjelder også cannabis. Det er også slik at de aller fleste rusmidler, inkludert medikamenter du kan få utskrevet hos legen, har både positive og negative sider ved seg. 

Sannsynligheten for å bli skadet av cannabisbruk avhenger av en rekke faktorer, blant annet:

  • Jo mer, og jo oftere, du bruker, jo større risiko.
  • Ungdom er mer utsatt for risiko enn voksne. Dette har med hjernens utvikling å gjøre. Hjernen er ikke ferdig utviklet før rundt 26 års alder. Jo yngre en bruker er når hen begynner med cannabis, jo større er risikoen for skadevirkninger og avhengighet. I denne artikkelen fra OUS kan du lese om hvorfor det er farligere for ungdom enn for voksne å ruse seg.
  • Grunnene til at ungdom og unge voksne bruker cannabis er viktig. Nysgjerrighet og eksperimentering fører ofte til at man kun bruker noen få ganger. Dersom det brukes for å for eksempel redusere angst eller for å få venner, er dette forbundet med mer risiko, og kan føre til mer omfattende bruk.
  • En belastende familiesituasjon og individuell sårbarhet (for eksempel dårlig psykisk helse, eller det å ha opplevd traumer) har mye å si for risiko ved bruk. 
  • Man kan dessuten regne med at dagens cannabis, som er mange ganger sterkere enn for kun ett tiår siden, har høyere risiko for skadevirkninger.

 

Psykose. Det er gjort flere studier for å undersøke sammenhengen mellom cannabis og psykose. Det man vet, er at omtrent én prosent av den generelle befolkningen utvikler psykose. Hos cannabisbrukere er risikoen doblet, det vil si at omtrent to prosent av dem får psykose. Så hvis du tidligere har opplevd psykotiske episoder eller har psykoselidelser i nær genetisk familie, bør du ikke bruke cannabis.

 

Depresjon. Forsking omkring cannabisbruk og depresjon er ikke entydig, men noe tyder på at det er en økt forekomst av depresjon hos mennesker med hyppig cannabisbruk. Her er det imidlertid vanskelig å se kausalitet – altså om depresjonen skyldes cannabisbruk eller andre faktorer. Nedstemthet er forøvrig en vanlig abstinensreaksjon ved cannabisslutt. 

 

Angst. Det viktigste rusgivende stoffet fra cannabisplanten er THC, mens et annet viktig stoff fra planten er CBD. Mens THC kan fremkalle angstreaksjoner, kan CBD ha angstdempende og muligens antipsykotiske effekter. Dagens cannabis har en tendens til å ha mye THC og lite CBD, noe som øker risiko for angstreaksjoner. Hyppig cannabisbruk øker risikoen for å utløse latente angstlidelser. Det er ganske vanlig å få angst under selve cannabisrusen, og angstsymptomer er dessuten en vanlig abstinensreaksjon.

 

Fysisk skade. Mange blander ut sin cannabis i tobakk og røyker den, dette utgjør samme risiko som det tobakksbruk har i utgangspunktet. Røyking av ren cannabis er muligens mindre kreftfremkallende enn røyking av tobakk. Røyking av cannabis øker risikoen for luftveisplager som for eksempel bronkitt og astma. Cannabisbruk reduserer trolig kroppens immunforsvar, og påvirker hormonbalansen. Cannabisbruk under graviditet har potensielt negative effekter på fosteret (blant annet lavere fødselsvekt, kortere kroppslengde og muligens kognitive senskader). Cannabis kan også forringe sædkvaliteten hos menn. De som prøver å bli gravide, eller er gravide, bør derfor ikke bruke cannabis.

 

Cannabis og skole. Det er en sammenheng mellom cannabisbruk og drop out, altså det å slutte på skolen. Imidlertid handler dette ofte om mer enn selve cannabisbruken, for eksempel personlighetstrekk eller familieproblemer – som øker risikoen for både cannabisbruk og det å droppe ut av skolen. Utstrakt cannabisbruk påvirker kognitive funksjoner, noe som kan påvirke skoleprestasjoner negativt. Folk som har sluttet å bruke cannabis, vil på sikt få tilbake samme kognitiv funksjon som før cannabisbruken startet. Dersom forbruket av cannabis starter så tidlig som i tenårene, er det risiko for at kognitive funksjoner ikke gjenopprettes i sin helhet etter at bruken opphører.

Cannabis er forbundet med nedsatt kognitiv funksjon i umiddelbar rus og i opptil timer etter at rusen har gått over. Både kortidshukommelse, koordinasjon, innlæringsevne og finmotorikk påvirkes negativt. 

 

Avhengighet. En av ti som bruker cannabis jevnlig utvikler avhengighet – tallet for ungdom er noe høyere.  De fleste som prøver cannabis blir ikke avhengige, men for de som blir avhengige kan det oppleves som et stort problem å slutte. Omtrent 35 prosent av de som bruker cannabis jevnlig, får problemer med å slutte på grunn av abstinensplager (plager ved avvenning). Abstinenssymptomene består vanligvis av irritabilitet, aggressivitet, søvnløshet og rare drømmer, rastløshet, angst, nedstemthet, skjelvinger og diaré.

 

Fører cannabis til bruk av andre og farligere rusmidler? Mens det er en sammenheng mellom cannabisbruk og bruk av andre ulovlige stoffer, er de tilsynelatende koblingene relatert til individuelle, sosiale og miljømessige faktorer snarere enn virkningene av stoffet. Individuelle faktorer inkluderer spesielle personlighetstrekk (for eksempel høy spenningssøking) som kan få en ung person til å bruke cannabis og også å prøve andre illegale stoffer. Noen som bruker cannabis for å lindre symptomer på et psykisk helseproblem (for eksempel angst), kan begynne med andre rusmidler for å se om de har samme effekt.

Har tenåringen venner som bruker cannabis, så er det større sannsynlighet for at hen også er i et miljø som bruker og har tilgang til andre illegale stoffer.

 

Cannabis påvirker kjøreevnen. Kjøring under cannabisrus dobler risikoen for ulykker.

 

Cannabis som medisin. Over hele verden utføres mye forskning på medisinsk bruk av cannabis og de aktive stoffene i cannabisplantene (cannabinoidene).  I Norge er det per i dag åpnet for at cannabinoider kan brukes mot enkelte smertetilstander og MS. Foreløpig forskning har god evidens for at cannabisprodukter har effekt på grønn stær, MS og andre spastiske lidelser, og mot kvalme hos cellegiftpasienter. Det er viktig å påpeke at cannabisprodukter som medisin er noe annet enn rekreasjonell bruk.

 

Er det bra å bruke cannabis? Barnet ditt bruker cannabis fordi det gir hen noe positivt. Dette er viktig å anerkjenne. En samtale om bruk av cannabis, må også ha rom for disse fortellingene. Å utforske grunnene til at ditt barn bruker cannabis, kan gi deg verdifull innsikt i ditt barns interesser, utfordringer og hverdag.