Ta praten om tenåringens hasjbruk!

Snakk med utgangspunkt i deg selv. Si “jeg” og ikke “du”. For eksempel “Jeg opplever…” og “Jeg ser…”. På denne måten kan du oppleves mindre konfronterende, noe som igjen øker muligheten for en samtale, og ikke en situasjon hvor din tenåring «går i stå» ved å forsvare seg eller nekte.

Vær oppmerksom på språket du bruker. Prøv å unngå ord som for eksempel «misbruk» eller «narkoman», og forsøk å unngå å forklare at det hen driver med er farlig, dumt eller ødeleggende for fremtiden. Slike betegnelser og beskrivelser er ikke noe din tenåring vil kjenne seg igjen, eller være enig i, noe som igjen vil ødelegge for en god samtale.

Langt- eller kortsiktig perspektiv. For de fleste tenåringer og unge voksne handler livet om «her og nå» eller nær fremtid, mens det for foreldrene handler om konsekvensene på lang sikt. Vær oppmerksom på dette. Det nytter for eksempel sjeldent å snakke om konsekvenser langt frem i tid, fordi det kan være vanskelig for tenåringen å relatere seg til dette. Forsøk heller å finne noe som tenåringen kan relatere seg til – hvis hen for eksempel har et mål om å bli bedre på skolen, trene mer – hva som helst, kan et utgangspunkt for refleksjon være å undersøke hvordan cannabisbruk påvirker dette.

Unngå monolog. Unngå at samtalen blir en monolog hvor du kjefter, truer eller belærer.

Lytt. Et annet viktig fokuspunkt for en givende samtale, er å lytte. Til det å lytte hører også det ”å tro på” det som blir sagt. Hvis din tenåring sier noe som du betviler er riktig, forsøk å få til en samtale rundt det – uten å beskylde hen for løgn. Om du har erfart mange løgner tidligere, fortell at dette preger din tillit. Dersom du viser at du ikke tror på det som blir sagt, eller går til konfrontasjon, mister du fort din tenårings tillit, og samtalen vil gå i stå eller miste sin hensikt.

Ta pauser. Pausene er viktige. De signaliserer at du lytter, at samtalen er viktig for deg, at du ikke har det travelt, og at du forstår at dette ikke er noe som kan fikses på noen få minutter.

Fortell hva du ser og opplever. Ikke legg frem dette som bevis, men som bekymringer.

Prøv å forstå – ikke endre. Samtalen bør ikke handle om å presse barnet ditt til å slutte å bruke cannabis, men om å oppmuntre til egen refleksjon. I stedet for å få tenåringen din til å si og gjøre det du vil, kan du hjelpe til med å identifisere hva hen selv vil – og støtte deres innsats.