Ritalin

Vi er ikke helsepersonell. Det vi skriver om legemidler er ikke helsefaglig veiledning, men generell informasjon.Vi er ikke en akutt-tjeneste. Ved behov for medisinsk nødhjelp eller ved forgiftning, ring 113 eller Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Disse tjenestene er alltid åpne!

Hvis du ber 113 eller Giftinformasjonen om hjelp, vil de ikke kjefte på deg eller straffe deg! De er der for å redde deg.

Det bør utvises forsiktighet med administrering til barn – ikke overstig angitt dosering fra legen.

Ritalin skal alltid brukes på den måten legen har foreskrevet dem eller som beskrevet på pakningsvedlegget.

 

Hva er Ritalin?

Ritalin er et sentralstimulerende legemiddel. Alle sentralstimulerende stoffer gir en oppkvikkende virkning, med en følelse av økt energi. Virkestoffet i Ritalin heter metylfenidat. Andre legemidler som inneholder metylfenidat er Concerta, Equasym, Delmosart og Medikinet. Metylfenidat har fellestrekk med f.eks. amfetamin, men dette er likevel to ulike stoffer.

Ritalin brukes som legemiddel for å lindre symptomer ved ADHD og narkolepsi. Pasientgruppen er både barn og voksne. Ritalin forekommer både som vanlige, hurtigvirkende tabletter, og som kapsler med modifisert frisetting (som betyr at virkestoffet slippes ut i blodet i flere omganger). Alle legemidler som inneholder metylfenidat, også Ritalin, er reseptbelagte medikamenter.

Ritalin finnes også på det illegale markedet. Dette er fordi det har potensiale både som rusmiddel og som «puggedop», og kan forsterke virkningen av andre rusmidler.

Ritalin som rusmiddel

Ritalin i terapeutiske doser hjelper pasienter som lider av ADHD med å fokusere og samle tankene bedre, og derfor også gi en opplevelse av ro. Det brukes også i behandling av sykelig søvnighet (narkolepsi). Men, dersom disse pasientene bruker Ritalin i større doser enn anbefalt, vil de kunne oppleve en rus som ligner amfetaminrus. Personer som ikke lider av ADHD eller narkolepsi, vil kunne oppleve rus av Ritalin også ved inntak av mindre doser.

Rusen kjennetegnes ved at man blir svært energisk, og mange opplever økt selvtillit, økt utholdenhet og økt tankeaktivitet. Hjertet jobber hardere, og pulser øker.

Avhengig av størrelsen på dosen, har Ritalin i form av tabletter en virketid omkring 3-4 timer, mens Ritalin i form av kapsler har en virketid omkring 6-8 timer. Merk at det kan forekomme individuelle forskjeller på dette området.

Ritalin som «puggedop»

Ritalin er også forholdsvis utbredt blant skoleelever og studenter, på grunn av de prestasjonsfremmende egenskapene. Men, hvor nyttig Ritalin egentlig er som et puggedop, er omdiskutert. Mange opplever riktignok at Ritalin gir økt energi og utholdenhet, noe som f.eks. føles nyttig under lange lese- eller skrivedager. Samtidig opplever mange redusert konsentrasjonsevne, økt tankekjør, i tillegg til mulige fysiske bivirkninger av Ritalin som i seg selv kan være forstyrrende.

Med andre ord, selv om mange føler seg i stand til å jobbe hardere, jobber man ikke nødvendigvis bedre eller smartere – kanskje tvert imot. Her vil også størrelsen på dosen ha betydning, da større doser også øker sannsynligheten for bivirkninger og lignende.

Dosering og overdose

Ritalin doseres individuelt i samråd med lege. Ulike pasientgrupper vil som regel også ha behov for ulike doseringer. Ved kontinuerlig bruk over tid, er det vanlig å øke dosen gradvis, da de fleste vil utvikle en toleranse. Dette betyr at man trenger større doser for å oppleve lik medisinsk effekt som tidligere. Slike doseøkninger bør kun skje i samråd med legen.

Om man tar større doser enn anbefalt, øker risikoen for bivirkninger og overdosesymptomer. Symptomer på overdose inkluderer kvalme/oppkast, kraftig hjertebank, hodepine, svetting, økt aggresjon, vrangforestillinger, farlig høy puls og hjerterytmeproblemer.

Er du i tvil om du eller en annen har tatt overdose, ta kontakt med helsepersonell; AMK 113, Legevakt 116 117 eller Giftinformasjonen 22 59 13 00!

Bivirkninger og avhengighet

Alle legemidler har bivirkninger, også Ritalin. Noen opplever mange bivirkninger, andre kun noen få eller ingen. Noen opplever kraftige bivirkninger, andre opplever disse i mildere grad.

Vi kan dele bivirkninger i to: Akutte og langsiktige. Begge typer bivirkninger gjelder Ritalin inntatt uten å blande med andre rusgivende stoffer eller legemidler. Blandingsbruk kan gi mer alvorlige bivirkninger.

Følgende er kun eksempler på bivirkninger, og ikke en uttømmende liste:

Akutte bivirkninger

Vanlige bivirkninger: Høy puls, feber, hodepine, rastløshet, munntørrhet, svimmelhet, skjelving, kvalme, løs mage, tung pust.

Mindre vanlige bivirkninger: Forstoppelse, hevelser i huden, mage- og tarmkatarr, muskelrykninger, blod i urinen.

Langsiktige bivirkninger

Brukt regelmessig over tid, kan enkelte brukere oppleve søvnvansker, aggresjon, angst, depresjon, tretthet, vekttap, ereksjonsproblemer og nedsatt sexlyst.

Avhengighet

Et regelmessig forbruk av Ritalin kan på sikt medføre avhengighet. Dette kjennetegnes f.eks. ved at du opplever problemer med å slutte, og/eller at du opplever fysisk eller psykisk ubehag dersom du ikke tar Ritalin. Om du opplever problemer med å slutte med Ritalin, bør du ta opp dette med legen din. Det er generelt anbefalt å trappe ned eller avslutte behandling med Ritalin under medisinsk oppfølging.

Blod-, spytt- og urinprøver

Bruk av Ritalin kan vanligvis påvises i noen timer med blodprøver (flere timer ved bruk av kapsel), og i 3-4 dager med urinprøver. Påvisningstiden i spyttprøver er omtrent som i blod. Når vi oppgir hvor lenge et stoff kan påvises, er tallene alltid veiledende. Det forekommer store individuelle variasjoner.

Når det gjelder trafikkontroller, er det slik at man tar en spyttprøve for å se om det er metylfenidat i spyttet. Hvis det er det, blir det tatt en blodprøve for å sjekke mengden stoff i blodet. Deretter regnes det om til promille. Dette kan du lese mer om på våre sider om «bilkjøring og trafikk»

Bilkjøring og helsekrav til førerkort

Dersom du får Ritalin på resept, har du i prinsippet lov til å kjøre bil samtidig som du bruker medisinen. Det er ikke fastsatt konkrete grenseverdier for hvor mye Ritalin du kan bruke og samtidig oppfylle helsekravene til førerkort. Derimot kan enkelte grader av ADHD gi begrensninger med tanke på førerrett. Det er legen som vurderer om din medisinbruk og ditt sykdomsbilde utgjør en trafikksikkerhetsrisiko eller ikke.

Ritalin og alkohol

Samtidig bruk av Ritalin og alkohol frarådes. Alkohol kan forsterke bivirkninger av Ritalin, som i ytterste konsekvens kan være alvorlig. Dette er riktignok et spørsmål om mengde og toleranse, men helst skal denne kombinasjonen unngås.

Ritalin, lovverk og resepter

Ritalin er narkotikaklassifisert (som «Methylphenidatum»). Dette betyr at dersom du ikke har resept, er det straffbart å oppbevare, bruke, selge, eller på andre måter ta imot eller gi bort Ritalin. Ulovlig bruk kan straffes etter Legemiddelloven og omsetning kan straffes etter Straffeloven.

Skal du ut og reise er det derfor viktig at du har papirer på at det er dine medisiner. Snakk med legen din før du ev. skal utenlands.