Kommunen har plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende

I følge lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap 10 har kommunens plikt til å følge opp bekymringsmelding fra pårørende.

 

«Kommunene skal ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk foreta de nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter §§ 10-2 eller 10-3. Når saken er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette.

En persons pårørende etter første ledd er den som er definert som pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b

Dette innebærer at kommunen (som oftest ved sosialtjenesten/NAV) har plikt til å utføre undersøkelser for så å vurdere om tvangstiltak skal igangsettes. Den pårørende skal ha tilbakemelding når undersøkelser og vurderinger er ferdige.

Hvem er pårørende?

Pasient og brukerrettighetsloven § 1-3 b: «den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. …»

Dette betyr i prinsippet at alle som nevnes i denne paragrafen har anledning til å melde bekymring – og at kommunen er pliktig til å undersøke og gi tilbakemelding.